The dish with the fish

Molly Malone var datter av en fiskehandler og gikk rundt i Dublins gater på sekstenhundretallet og solgte sjømat på dagtid og seg selv på natta. Slik fikk hun tilnavnet ”the trollop with the scallops”, men siden det strengt tatt ikke rimer ble hun omdøpt til ”the tart with the cart”. I sangen går Molly rundt med trillbåra si og roper ”Cockles and mussels alive-alive-oh!” Som vel må bety at det den gang gikk folk rundt i Dublins gater og solgte død musling.

I en by berømt for sine blendende vakre jenter var Molly den vakreste av dem alle, men ”she died of a fever and no-one could save her and that was the end of sweet Molly Malone”. Syfilis er vel et godt tips. Eller dårlige blåskjell.

Arbeidet med å bevise at Molly Malone faktisk har eksistert har siden blitt gjort vanskeligere av at hun nesten helt sikkert aldri har eksistert. Men det gjorde ikke Y2K-bugen heller og hvor mye penger gikk det ikke an å tjene på den?

Dublin hadde sitt eget ”Millennium”, 1000-årsfeiringen i 1988. Derfor ble det innkalt til pressekonferanse i St. Andrew’s Church for å lansere ”The Dublin’s Fair City Video Show”. (”Video show” hørtes nok bra mye heftigere ut i 1988). Pressekonferansen ble innledet med den sensasjonelle nyheten om at det nå var funnet ugjendrivelige bevis for at en Molly Malone var døpt i St. John's Church i 1663 og senere begravd fra samme kirke i 1699. Nå var det nok en og annen som stusset over at navnet på de fremlagte kirkeattestene strengt tatt var Mary Malone og ikke Molly Malone. Men er man tusen år har man lært seg å se stort på ting. I en by hvor Paul og David blir til Bono og The Edge, er det virkelig SÅ utenkelig at Mary kunne bli kalt for Molly? Dessuten lå St. Johns Church bare et par kvartaler fra Fishamble Street… FISHamble Street? Tilfeldig? Neppe.

I euforisk begeistring ble 13. juni, dagen Mary ble begravd, sporenstreks utropt til nasjonal Molly-dag og så ble det bestilt en statue.

Statuen av Molly Malone står i bunnen av Grafton Street, ikke langt fra Trinity College. I følge den offisielle presentasjonen ble hun plassert akkurat der fordi det er rett ved St. Andrew’s Church hvor Molly ligger begravd. Men det var altså bare PRESSEKONFERANSEN som ble holdt i St Andrew’s, mens BEGRAVELSEN av Mary Malone var i St. John’s. Alt tyder derfor på at statuen står der den står fordi noen leste feil i avisen.

Til tross for at sangen klinkende klart slår fast at hun brukte en trillebår så står hun i Grafton Street med en håndvogn med to hjul. Skulptøren har gitt den stakkars jenta en fullstendig skamløs kjole som hadde fått anstendige 400 år gamle sjømatkjøpere til å gå omveier rundt henne. Riktignok sier altså myten (men ikke sangen) at hun solgte både sex og fisk, men ingen hadde påstått at hun gjorde det samtidig.

Men dette er det altså ingen som stusser over fordi skulptøren tross alt har vært smart nok til å ustyre henne med usedvanlig store bryster som stjeler det meste av oppmerksomheten.

Mer er det ikke å si om Molly, annet enn at det nå åpnes en ny ”Molly Malone’s Pub” et eller annet sted i verden hvert tredje sekund.