De Voksnes Dag

I Norge er 17. mai Barnas Dag. På nasjonaldagen kan alle barn ta fri fra skolen for å spise is, blåse i papptrompeter, leke, bråke, mase, skrike og være i veien for de voksne SÅ MYE DE BARE VIL uten at foreldrene griper inn. Altså som en helt vanlig dag, men med papptrompeter.

Norske foreldre forteller barna sine at dersom de er snille hele året så kommer julenissen med presanger til dem. Deretter kommer nissen nærmest uvergelig på julaften og størrelsen på pakkene henger strengt tatt mer på pappas gratiale enn på avkommets oppførsel siden forrige jul.

I Irland har de klart å snu dette på hodet og applikere omvendt psykologi. Irske barn blir fortalt fra de er små at ”dersom du er snill et helt år så kommer kanskje St. Patrick og slipper deg ut på St. Patrick’s Day”. Ved leggetid 16. mars blir alle barneværelser forsvarlig låst fra utsiden og så får barna lov til å sitte der inne hele neste dag og tenke over hva de har gjort. I praktisk talt alle tilfeller kommer nemlig IKKE St. Patrick innom, men derimot en middelaldrende kone med latvisk aksent som gir dem saft og brødskiver og låser når hun går.

For å gjøre dette systemet rettferdig (i motsetning til det norske nissesystemet, som de fleste vel må være enige om har spilt fallitt) så er det hvert år noen få heldige irske barn som faktisk slipper ut. En jury av førskolelærere velger ut de barna som har vært ALLER snillest siden i fjor og disse blir låst ut og får lov til å være med mamma og pappa på pub.

Det er denne ordningen som er årsaken til at man praktisk talt aldri ser barn på St. Patrick’s Day i Irland og at de få som faktisk er ute ser strålende lykkelige ut der de sitter musestille hele dagen i et mørkt hjørne og drikker gul brus med sugerør.