torsdag, mars 08, 2007

Yankee Parade

Neste lørdag vil mer enn 4 000 mennesker gå i den store St. Patrick’s Day paraden gjennom gatene i Dublin. En drøy million forventes å stå langs løypa, seks millioner sitter på pubene rundt, mens mellom sju og elleve milliarder ser det hele direkte på TV. (Dette er estimerte tall*). Paraden har vært irenes foretrukne måte å feire nasjonaldagen på i uminnelige tider, faktisk helt tilbake til 1980-tallet.

Ingen kan si nøyaktig HVOR den første paraden gikk, men alle er skjønt enige om at det i alle fall IKKE var i nærheten av Irland. En mer eller mindre kredibel versjon forteller om hvordan The Charitable Irish Society of Boston spontandannet seg selv 17. mars 1737 og deretter tok til gatene for å markere hendelsen. Men elleve protestanter som rusler gatelangs i Boston på jakt etter en åpen pub er vel knapt for en offisiell parade å regne. Ikke var det stort til tradisjon heller siden de vitterlig aldri gjorde det igjen. Jeg står knallhardt på at før noe kan kalles en tradisjon må det minst gjøres to ganger.

25 år senere, altså i 1762, var det fest hjemme hos iren John Marshall i New York, også det på 17. mars. En del av programmet skal ha bestått av at gjestene, mer eller mindre planlagt - mer eller mindre i fylla, marsjerte etter hverandre rundt på Manhattan. Igjen høres det for meg mer ut som en polonese enn en parade, og heller ikke Marshall-gjengen syns dette var såpass vellykket at de tenkte på å gjøre det samme igjen i 1763 for eksempel.

De første som visstnok marsjerte på 17. mars og så faktisk marsjerte IGJEN ÅRET ETTER var en militæravdeling i New York som kan ha inneholdt opptil flere irer. Denne avdelingen (som kanskje og kanskje ikke hadde grønne uniformer) marsjerte rundt i byen ved daggry hver St. Patrick’s Day fra og med 1766 og kan dermed gjøre sånn noenlunde legitimt krav på tittelen ”Verdens eldste St. Patrick’s Day Parade”. But then again… Det er altså SOLDATER det er snakk om her. Det er vel ikke akkurat som om de IKKE marsjerte resten av året? Når alt kommer til alt er det vel like riktig å si et kompani soldater hvorav de fleste ikke var irer marsjerte rundt i New Yorks gater hver St. Patrick’s Day OGSÅ. Men la nå det være.

På den tiden og de neste parhundre årene var St. Patrick’s Day helligdag i Irland, og feiringen bestod i all hovedsak av å koke dobbelt opp med spuds, stikke en shamrock i knapphullet og gå til høymesse. Men med fremveksten av kommersiell flytrafikk ble det etter hvert et veldig påtrykk fra amerikanske turister som kom ens ærend over havet til ”The Ol’ Country” for å se ”The Real Thing”. Og irene, som jo er et gjestfritt folk (og som strengt tatt har festet på tynnere grunnlag), syns det var for galt å sende dem skuffet hjem så de gjorde gode miner til slett spill og begynte å paradere rundt som om de aldri hadde gjort noe annet. Virkelig fart på sakene ble det likevel først da den irske regjeringen, i Det Herrens År 1995, gjorde et historisk vedtak i to punkter:

Punkt 1: Vi skal gjøre St. Patricks Day-paraden om til verdens største partay
Punkt 2: Vi skal late som vi gjort det på denne måten siden tidenes morgen.

Neste år var St. Patrick’s Day blitt til The St. Patrick’s Day Festival og året etter var det blitt The St. Patrick’s Weekend Festival og nå er det The St. Patrick’s Week Festival og resten er som kjent et solid stykke omskrevet irsk historie.


*Estimert av redaksjonen.

Ingen kommentarer: