onsdag, mars 07, 2007

St. Patrick og slangene

Det finns ikke slanger i Irland. Ikke en eneste slange så vidt jeg forstår. Så for folk med ophidifobi er Irland det ideelle reisemål. Spesielt for folk med ophidifobi som liker å gå på pub.

Men en gang i tiden VAR det slanger der. Millioner, kanskje milliarder av slanger Eller noen hundre, hva vet jeg? Slanger var det i alle fall. Dessuten var det en mann der som het Patrick. Mange tror han var født Saint Patrick, men først het han altså bare Patrick. Litt sånn som Pat bare heter Pat nå som han ikke er postmann lenger. Eller som at kinesere kaller kinamat for ”mat”.

Det var først senere, etter tingen med slangene, at han ble St Patrick, skytshelgen for alt som er fullt og grønt.

Onde tunger skal ha det til at Patrick var engelskmann, men det må i så fall ha vært veldig lenge siden. Han var godt over middels katolsk og tydeligvis ganske overbevisende for han kristnet hele Irland på utrolig kort tid. Men han var altså ingen stor tilhenger av slanger.

Langt vest i Irland, i County Mayo, står det den dag i dag et fjell (vel, fjell blir ofte stående) som kalles Croagh Patrick. Det er oppkalt etter vår Patrick, men om det dermed het noe annet før han kom dit er det vanskelig for meg å svare på sånn på stående fot. Men dit dro da altså Patrick en dag på firehundretallet fordi… Vel, her er jeg også litt usikker for å være helt ærlig, men det er vel neppe noen tvil om at utsiktene til helgenstatus kan ha vært et insentiv. Åkkesomenner så rigget han seg til på toppen av Croagh Patrick, svimlende 764 meter over Clew Bay, og der oppe ble han i 40 dager og 40 netter mens han vekselvis fastet, bad, bygde en kirke og slåss med lumske jævelslanger som kom for å ta ham. Når de 40 dagene var omme og kirken var ferdig og/eller han var blitt sulten nok så tok han kirkeklokken han hadde… eh… støpt(?) og kastet den ned fjellsiden hvor den laget så mye lyd at hele Irland måtte holde hendene for ørene for ikke å bli gale. Men slangene hadde altså ingen hender og hadde derfor ikke noe annet valg enn å kaste seg i havet og drukne anmass.

Kyniske kritikere vil her selvsagt kunne peke på at slanger ganske riktig ikke har hender, men ikke ører heller. Mens derimot for eksempel kuer har SVÆRE ører, men ingen hender og at det dermed kunne vært rimelig å anta at St. Patrick drev alle KUENE ut av Irland, men neida... Det er ingen tvil om at det var slanger det dreide seg om. Andre kritikere vil kunne si at de fleste slanger er utmerkede svømmere eller til og med dra frem en HELT annen historie om at Patrick marsjerte gjennom landet med en tromme og lokket alle slangene etter seg. Og enda andre vil si ”neineinei, sannheten er at han lurte sjefen for alle slangene ned i en boks”. Ikke vet jeg, dette er altså ganske lenge siden. Faktum er i alle fall at det ikke finnes slanger i Irland i dag, så en av de tre historiene må nødvendigvis være riktig.

Jeg forteller dere dette i den generelle folkeopplysningens navn slik at når en intoksikert ung amerikanerinne neste lørdag spør dere hvorfor alle i paraden hadde slanger så skal dere slippe å stå der med tomme, stirrende blikk.

Now try using it in conversation.

1 kommentar:

Anonym sa...

Det finnes ganske sikkert biller i Irland !

Som førstereisgutt i regi av ”de utvalgte” er det med stor spenning avreisen nærmer seg. Jeg må innrømme at kunnskapen rundt den keltiske nasjonaldagen ikke vil fylle mange baksider av MRF sine billetter. Imidlertid er researchen i gang og det første jeg har gjort er å gå til innkjøp av en genmanipulert trekløver. Dette fordi jeg har forstått at det er den gjengse påkledningen der borte denne dagen, til tross for at det høres en smule kaldt ut.

Planen min er å klone et trekløver med en Rafflesia som er verdens største blomst. Denne kan bli over en meter i diameter og vil forhåpentligvis være i stand til å dekke det meste av mine genetalier. Mer bekymringsverdi er det at blomsten formerer seg ved å etterligne et dyrekadaver for så å tiltrekke seg spyfluer som fører pollen fra blomsten videre. På den andre side er det jo mulig at når lørdagen kommer så vil ingen se forskjell på meg med eller uten en Rafflesiamanipulert Shamrock.

Tilbake til biller, bille-skrekk er en sofistikert utgave av arecknophobia, og som den alvorligst infiserte jeg vet om, er det med stor skeptisk jeg registerer antydningene om at det kan være 0 slanger som overlevde St.Patricks charm. Krypdyr som slanger lever av biller, der det er slanger er det biller – der det ikke er slanger er det enda flere biller.

Furusnutebiller også kjent som Pissodes Nemorensis herjet villt på slutten av åttitallet særlig i ytre områder på Sunnmøre med kort vei til flyplass. Denne sammenhengen er ikke videre utredet. Imidlertid var det en kjennsgjerning at disse billene spesialiserte seg på akademisk sabotasje, noe som bla. førte til søvnløshet og at undertegnede sov bort matematikkeksamen på gymnaset og ble vekket ved innlevering. Foranstående utredning i atskillig lengre utgave var imidlertid nok til at skulestyret godtok et nytt forsøk bak lukkede dører. Det kan nevnes i parantes at sabotøren senere viste seg å være en ganske alminnelig husmus ( mus musculus ).

Ser med stor forventning fram til et billefritt opphold i kelterland med eller uten Shamrock, og vil i denne sammenhengen komme med et par Irske blessings :

May you be in
Heaven a half hour before the
Devil knows you`re dead !

There are many reasons for drinking,
One has just entered my head.
If a man doesn`t drink when he`s living
How in hell can he drink when hes dead ?